Capu Larghia

Capu Larghia er tilgjengelig både fra Asco-dalen og Niellu-dalen. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i restauranten oppe ved Haut Asco.

Type tur: Fottur med klatring
Utstyr: Krever ikke sikring, men kan være en fordel hvis det er glatt, særlig helt øverst ved diederet/svaet mot toppen.
Tidsforbruk: ca 5 timer
Høydemeter totalt: ca 1100 meter
Veibeskrivelse fra Ile Rousse: N197 innover mot Ponte Leccia, deretter ca 28 km på D47 forbi Asco, helt inn til Haut Asco (1422 meter). Samme vei tilbake

Følg stien innover dalen mot Monte Cinto, til du kommer til den lille brua som krysser elva mot venstre. I stedenfor å krysse elva/brua, fortsetter man på en forholdsvis tydelig sti videre rett fram og oppover på høyre siden av elva. Når man når ca 1600 meter flater dalen ut foran et nokså stort klippeframspring. Her skal man krysse mot venstre og fortsette oppover. Noen steinvarder peker også i den retningen. Men orekrattet kan være svært tett og høyt, slik at det kan by på alvorlige problemer å komme gjennom det (heldigvis er det ikke mer enn ca 100 meter bredt).

Tilslutt kommer man fram til den venstre siden av dalen, litt ovenfor elva ned fra venstre (Capu Borba og Monte Cintu) og du kan fortsette oppover helt inntil fjellet uten store problemer. Delvis steinvarder igjen. Etter å ha krysset elva som kommer ned fra Vallondalen er det bare å finne en vei oppover svaene. Dette går greitt, og etter hvert blir steinvardene tydeligere og tydeligere. Svaene er bratte og kan være glatte, men er egentlig problemløse. Det gjelder å holde til høyre for elva hele tiden.

I ca 2000 meters høyde når man det andre klippeframspringet, og vardene fortsetter oppover på venstre side (høyre side, som gir en mer direkte anmarsj til Capu Larghia er visstnok for farlig på grunn av steinsprang). Etter hvert kommer du over svaene og over i diverse urer og snøfelt. Vardene fortsetter oppover, nå svakt mot høyre. Til slutt, ca 100 meter under toppen av eggen (en liten fordypning, muligens en bitteliten innsjø når snøen er smeltet, må man ta skarpt til høyre for å komme over i svaene under toppen. Vardingen er litt utydelig, men det gjelder bare å holde skikkelig mot høyre, eventuelt mot ei smal renne på skrå oppover. Hvis man følger den naturlige stigningen på steinlagene går det bra. Etter ca 50 høydemeter er man over kanten og kan se opp mot breche Felix.

Nå blir vardingen tydelig igjen, og du kan følge venstre side oppover. Bratte partier (småklatring), men helt ufarlig. Etter noen mindre snøfelt kommer man opp på kanten av breche Felix. Den er en svært karakteristisk firkantet fra den andre siden, men mye smalere og mindre markant fra nordsiden. Etter å ha gått ned 5-10 meter mot høyre på den andre siden (sørsiden), kommer du til et dieder. Dette byr på ca 50 høydemeter med flott og luftig, men enkel klatring.

Ovenfor diedret fortsetter det opp mot fortoppen, fremdeles ganske luftig, men uproblematisk. Deretter ca 100 meter bortover (nordover) til hovedtoppen på en delvis meget smal og luftig egg.

Beregn 2 til 3 timer på oppstigningen, avhengig av orekratt og snøforhold. Følg samme vei tilbake.